Skjæra skraklar høgt
om mai og bunadassølv
Og eg held kjeft
Redd for å utløyse snøskred

Endelig

Endelig kunne vi gå tørrskodd opp til familiesetra!

Og endelig forsøker jeg å skrive noen ord her igjen. Jeg har greid å slette en del av den tidligere bloggen, og nå er det så lenge siden jeg har skrevet her - så jeg trenger litt tid for å finne ut av teknikken med templates osv osv. Alle linkene er også forsvunnet - men jeg skal altså legge dere til igjen så snart jeg får det til!

Her og nå nyter jeg først og fremst våren! Så får bloggen grønnes i en noe roligere takt. Tenker jeg.

Ønsker dere alle ei fredfull, fin julehelg!

Snøauget
Vi løftar det undrande opp

Sekskanta varsel

renn gjennom fingrane våre

Fuktar kinnet ditt
der eg stryk deg av garde

Litt om prinser og kloke barn og ildsjeler

Prins Sverre Magnus har en del å leve opp til skal vi tro barna som uttaler seg i boka her!

Hør bare for eksempel:

"Jeg synes at prinser bør være litt mer høflige enn normale folk. De skal jo gå foran seg selv som et godt eksempel." - Runi, 8 år -

"Hvis man ikke har et strengt system på prinser så kan de bli som vanlige barn" - Simon, 8 år-

"Jeg synes det er litt kjedelig med prinser. De tror alltid at de liksom er litt finere enn andre. I alle fall de prinsene jeg kjenner!" -Hilde, 8 år-

"En prins er liksom mer opptatt av tarvelige og fine ting enn det vanlige folk er. De har jo vokst opp med store lekebiler og silkebukser og panserkjøretøyer og sånt." -Truls, 9 år"


(Men nå har det seg slik at selv om den lille nyfødte prinsen er like fin og velkommen til verden som alle andre barn - så er vi ikke ekstremt opptatt av eller svorne tilhengere av monarkiet her i huset. Vi er mer opptatt av politiske prioriteringer, skolehverdagen, trygge veier, nærmiljøet og så videre. Derfor er en selvfølgelig medlem av Foreldreutvalg (FAU) og kakebakegrupper og sånt. Denne uka fikk leder for FAU ved "vår" barneskole Trondheim kommunes frivillighetspris. Vel fortjent, les bare her!

Og det er visst nok ikke grenser for hvilke oppgaver hun og vi har i vente - for i går kveld da datteren min hadde lagt seg kom følgende uttalelse:

"Mamma, jeg skjønner ikke hvorfor folk i verden må krige så mye med hverandre! Kan de ikke heller snakke om problemene sine med FAU?!"

Javisst tenker jeg.
Og jeg skal gjerne bake sjuhundreogfemti sjokoladekaker for våpenhvile verden over. Det er en av de fineste tankene jeg har tenkt på lenge.)

Jo, altså

I går begynte vi å lage julegaver her i huset.
(Vi er i rute ja! Si meg, er ikke dere det?!)
Men, altså, under oppryddinga påpekte min snuppe av ei datter
at resultatet, det vil si avbildete, overjordiske vesen overfor her,
den ligner på meg!! Ja , akkurat, hun sa at det:
"Engelen LIGNER PÅ DEG, mamma!"
Hadde jeg visst at små døtre var SÅ skarpsynte og herlige så skulle jeg fått flere av dem!

Så la nå englene dale ned i skjul, staller, lavvoer, på hustak, i tretopper,
i parkene, what ever!
Jeg tåler sammenlikningen med hver og en!
I hvertfall ut denne praktfulle dagen!

Himmel!

Eit dikt som er irritert på eit mannfolk!

Skriv om noko tyngre?!
Som om drepande diftongar
og vrenging av tilvera
ikkje er tungt?

Og eg meinte aldri ein damedrink; 4 cl (!)
når eg skreiv vodka!
Eg meinte ein tung, tollfri liter, langveisfra
med lurvete lakmusrespons

Så snakk ikkje til meg om tyngde!

Trur du truande blå himlar gjev makelege kjensler?
Og let eg meg slanke av me- me- menn
som strippar vekk alle småord?
Nei

Alt eg med stor flid
lempar inn i det offentlege rom
overstig grensa på bagasjebandet
Eg tek aldri av!